Eroica er et arrangement for de med særlig interesse for den opprinnelige sykkelsporten. Man velger selv om man vil sykle 35, 75, 135 eller 205km. I alle distansene er det innlagte "strade bianche" - grusveier, og i den lengste distansen som våre utsendte valgte (selvfølgelig), var det ikke mindre enn 112km på de "hvite veiene".
Dette skulle vise seg å være en ikke liten utfordring for våre to - sykling på underlag som får veiene mellom Rena og Lillehammer til å framstå som motorveier, uten terrengsykkel (det er ikke tillatt på de tre lengste distansene), derimot med racersykkel med 25mm dekk og to lag styretape.
Starten gikk søndag morgen mellom klokken 5 og 7 for de galeste av de gale, vi startet kl 7:15 og fikk dermed 15 min dårligere tid enn om vi hadde forholdt oss til fristen, men det var ikke viktig i det hele tatt. Derimot fikk vi erfare at ute på veiene hadde man god tid, og på matstasjonene hadde man enda bedre tid. Inntak av bønne/linse/spinatsuppe, brød med olivenolje og salt, brød med salami av mange slag, brød med ost, eller bare ost tar tid, særlig når man skal svelge det ned med vann eller vin eller vann og vin. I tillegg må man passe på å få stemplet sin "garnet" - kjørebok på kontrollpostene langs trasèen.
Trasèen er et eget kapittel - Chianti er et av verdens viktigste vinproduksjonsområder, og det er ikke langt mellom vindruelundene, og det er de bratte skråningene som gjør at druene er av den ypperste kvaliteten sammen med klima og stell. Ergo blir det bratte veier også og vi syklet ikke mindre enn 3600 høydemeter i løpet av vårt ritt denne dagen. Når bakkene i tillegg består av løs grus av den hvite sorten og er av heller skrøpelig karakter, da må man sitte på setet for å få grep. Altså må man ha lave utvekslinger - vi stilte med kompakt krank 34-50 og med 13-29 kassetter, dette kom godt med i de mange og lange bakkene opp og ned dalene på kryss og tvers i Chianti og Montalcino.
Elleve og en halv time etter starten kom vi til utgangspunktet igjen - Gaiole in Chianti, der vi ble møtt av applaus fra et stort publikum, en rekke fotografer og ikke minst fikk vi en stor middag, en vinflaske, en lokal kake, en flaske olivenolje av god kvalitet og en plakett. Ikke verst med tanke på at det kostet 15 Euro og melde seg på, norske arrangører av idrettskonkurranser har MYE å lære.
Neste år drar vi til Gaiole igjen, og om du vil være med, ta kontakt med Njål i Bra Tur - han har enerett på norske deltakere til dette arrangementet.